Hvordan skrive en bra jobbsøknad

Tenk på hvorfor noen ansetter i det hele tatt. Som regel fordi de har for mye å gjøre. De leter etter en velvillig sjel som kan ta noe av lasset, og som ikke lager nye problemer. Og de har dårlig tid, så de skumleser.

De leser starten. Så havner søknaden i en av to hauger. Resten leser de ofte bare for å bekrefte det de allerede har bestemt.

Derfor: bruk åtti prosent av tiden på de to første avsnittene. Det er de tjue prosentene av teksten som gjør åtti prosent av jobben. Resten skal være korte avsnitt og luft.

«Jeg søker herved stillingen som» er den vanligste åpningen som finnes, og den sier ingenting. Systemene deres holder uansett styr på hva du har søkt på. Nevn gjerne stillingen, men ikke først.

Start heller med noe som får leseren til å stoppe opp. Her er åpningen fra en søknad som ga intervju i Utenriksdepartementet:

Da jeg leste utlysningsteksten deres, opplevde jeg noe så sjeldent at jeg leste den to ganger til.

Du vil vite hva som var så sjeldent. Så du leser videre. Det er hele jobben til første setning.

Den vanligste feilen er ikke at folk mangler noe å skryte av. Den er at det beste står nederst. Her er en ekte søknad som ga intervju, men som åpnet med «jeg kom over utlysningen deres og ble umiddelbart interessert». Det sterkeste, en kampanje som fikk regjeringen til å heve aldersgrensen for ettervern fra 18 til 25 år, sto nesten helt nederst.

Slik ble åpningen da den ble skrevet om:

For seks år siden ledet jeg kampanjen #TakkMamma for Landsforeningen for barnevernsbarn. Vi samlet 18 000 underskrifter, noe som bidro direkte til at regjeringen hevet aldersgrensen for ettervern fra 18 til 25 år. Nå ønsker jeg å ta med meg den verktøykassen til dere.

En historie, et resultat og en kobling til dem, alt før de har rukket å ta en slurk av kaffen.

Leseren leter etter en som ikke lager problemer. Alt som kan se rart ut, blir et lite problem i hodet deres. Et hull i CV-en. En jobb du hadde i et halvt år. Et bransjeskifte.

Forklar det kort, og med en gang. Gjør du ikke det, dikter leseren opp sin egen historie, og den er sjelden snill.

Skriver du at du er god på kampanjer, så fortell om kampanjen. Uten beviset blir påstanden bare et adjektiv, og adjektiver er det ingen som tror på i en søknad. Si også hvor mange års erfaring du har, og hvorfor akkurat den erfaringen gjør deg sterk nettopp her.

CV-en viser hva du har gjort. Søknaden skal vise hva du kommer til å gjøre for dem. Begge skal stå på egne ben, for noen leser bare den ene.

Broen bygger du ved å ta noe du har gjort og si rett ut hva det betyr for dem, i samme setning. Som her, der en telefonkampanje ga 26 prosent flere faste givere:

Dette er akkurat den type arbeid jeg ser for meg å gjøre hos dere, bare rettet mot potensielle medlemmer i stedet.

Og bruk ordene deres. Står det «kundereise» i annonsen, ikke skriv «brukeropplevelse». Da oversetter du erfaringen din til deres språk, og de ser seg selv i søknaden.

Hva står de for? Hvilket problem prøver de å løse? Finn ett tall eller ett mål du kan skrive om. Da vet du hva søknaden skal handle om.

Så gjør det de fleste glemmer: se på Instagram og Facebook. Der ligger det som opptar dem akkurat nå. Har de hatt jubileum? Fått nye folk? Nådd en milepæl? Nevn det, så høres du ut som en av dem.

Finn navnet på den som skal lese, og skriv til hen. Og vil du virkelig maksimere sjansene, så ring før du søker. Still ett godt spørsmål, noe du faktisk lurer på og som ikke står i annonsen. Nevn samtalen i søknaden. Da er du ikke bare et navn i bunken.

Korte mellomtitler med ord hentet rett fra annonsen gjør at den som skumleser ser med en gang at du svarer på det de ba om. Ofte er det den som skrev utlysningen som leser søknaden, og folk kjenner igjen sine egne ord.

De leser også første setning i hvert avsnitt. Så gjør hver første setning god. Og kan du stryke en setning uten at noe forsvinner, så stryk den.

«Ansvar for sosiale medier» er en oppgave. «Doblet følgerne på ett år» er et resultat. Bruk mest plass på de siste fem til sju årene, og la eldre jobber få et par linjer.

Vis bredde. At du kan gjøre jobben selv, og at du ser det store bildet. Er CV-en bare praktisk, kan du virke retningsløs. Er den bare strategisk, lurer de på om du kan gjøre arbeidet.

Det går igjen når folk får hjelp med søknaden sin: kvinner underselger seg selv, menn gjør det motsatte. Det er ikke bare en magefølelse. Forskere har testet det, og kvinner og menn som gjorde det like bra, ga seg selv ulike skussmål. Tall fra LinkedIn viser også at kvinner søker på tjue prosent færre jobber, men oftere får jobben når de først søker.

Så skriv «jeg ledet», ikke «jeg var med på». Start hvert kulepunkt i CV-en med et verb som viser eierskap. Ikke «hjalp til» eller «jobbet med». Det første ordet avslører nivået ditt. Ikke lyv, men ta æren for det som var ditt.

Du skal høres glad ut, ikke desperat. Husk hva leseren leter etter, og desperasjon ser ut som et problem.

Skrivefeil er en skikkelig turnoff. En skrivefeil sier at du ikke har sjekket, og den som ikke sjekker, lager ekstra arbeid. Få noen andre til å lese, både for feilene og for tonen, og ta den tilbakemeldingen på alvor.

De fleste skriver prompten i hastverk, og ber om «en søknad til denne jobben». Da får du en tekst som kunne vært sendt av hvem som helst. Psykologen Daniel Kahneman delte tenkningen i to. System 1 er rask og automatisk. System 2 er langsom og krevende. En god søknad krever system 2, og den delen kan ikke settes bort.

Skriv heller ned alle historiene, resultatene og tallene dine, én etter én, og merk hver av dem med stikkord. Ledelse. Endringskompetanse. Strategiske planer. Samarbeid. Det gjør du én gang, og så bruker du det i hver eneste søknad. Når annonsen ber om endringskompetanse, finnes historiene dine med det stikkordet allerede.

Bruk så KI til tre ting: research på arbeidsplassen, et førsteutkast bygget på dine egne historier, og tilbakemelding på teksten. Til det siste er dette spørsmålet verdt mer enn de fleste:

Les søknaden som en travel leder med 200 søknader. Hva ville fått deg til å legge den bort etter to setninger?

Og så redigerer du. Det du får, er et utgangspunkt, ikke en ferdig søknad. Stryk «brenner for», «spennende mulighet» og «i en stadig mer digital verden». Leseren har sett de ordene hundre ganger, og da slutter de å tro på resten også. Tell hvor mange setninger som starter med «jeg», og skriv om noen av dem.

Husk å ta bort personnummer og adresse fra dokumentene før du laster opp noe.

To kolleger leste en gang den samme søknaden. Den ene elsket den. Den andre likte den ikke i det hele tatt. Samme søknad, samme ord, stikk motsatt dom. Ingen av dem hadde fasiten. De så bare etter ulike ting.

Du kan ikke skrive en søknad som treffer alle. Den finnes ikke. Det eneste du styrer, er hvor mange ganger du prøver. Bruker du hele helgen på én søknad, sender du én. Søk flere enn du tror, og søk tidlig, for mange begynner å lese allerede fra dag én.

• —Står det sterkeste du har i de to første avsnittene?
• —Ville du lest videre etter første setning?
• —Har hver påstand et bevis, helst med et tall?
• —Har du svart på det de kommer til å lure på, som et bransjeskifte eller et hull i CV-en?
• —Bruker du ordene fra annonsen, ikke dine egne synonymer?
• —Står det «jeg ledet» der du faktisk ledet?
• —Er navnet på den som skal lese der, i stedet for «den det måtte angå»?
• —Har noen andre lest den, både for skrivefeil og for tonen?